God dag
Idag tenkte jeg og skrive litt mer om diagnosene mine og de nærmeste vennene mine har svart på noen spørsmål jeg har spurt dem om men det kommer nederst i innlegget. Tenker bare å hoppe i det siden dette kan bli et langt innlegg siden jeg har 4 forkjellige diagnoser.
Selektiv Mutisme
Tenkte å begynne med den nesten ingen egentlig vet om og ikkje skjønner helt hva er, dette er den som egentlig rammer meg mest. Selektiv mutisme er veldig sjelden, og du ser den ikkje like soleklart som andre diagnoser, det er en type sosial angst hvor vedkommende har tale evne og snakker som alle andre men klarer ikkje å prate i visse situasjoner. Som foreksempel så er det vanskelig for å snakke om man er i en krangel og det kommer følelser inn, og for meg er det vanskelig å snakke om man ikkje er fullt komfortabel og ikkje kjenner alle rundt meg.
Generalisert Angst
Ved generalisert angstlidelse er ikkje plagene relatert til spesielle situasjoner, men angsten er tilstede meste av tiden. Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:
- Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger
- Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
- Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne
Klinisk Depresjon
Det er normalt å være trist fra tid til tid, og det er normalt å være deprimert om du mister noen nærme men det går ikkje innenfor som sykdommen Depresjon. Alvorlige deprimerte kan føle de ikkje greier å takle hverdagen, og de kan følge de ikkje greier å gjøre noe annet enn å ligge i sengen eller komme seg ut av rommet engang.
Hovedsymptomene er:
- Tristhet mesteparten av tiden
- Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av ovenstående hovedsymptomer pluss fem av følgende plager nesten hver dag de siste to ukene:
- Manglende matlyst eller økt appetitt
- Lite energi
- Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
- Veldig rastløs eller at alt går sakte
- Vansker med å tenke og konsentrere seg
- Søvnvansker
- Selvmordstanker
Borderline personlighetsforstyrrelse
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til impulsiv atferd, uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppleve stor følelsesmessig belastning og kan reagere med selvskading, eller trusler om selvskading. Trusler og sinne kan være rette mot andre. Mange strever med eget selvbilde, mål og indre verdier. Mange kan også oppleve en kronisk tomhetsfølelse.
Jeg spurte bestevennen min noen spørsmål angående dette.
Marissa Alice Larsen – Marissaalice.blogg.no
Hvordan takler du meg når jeg trenger hjelp?
Føler vell egentlig at jeg takler det bra, har jo problemer selv men jeg gjør det jeg klarer for at du skal hvertfall føle deg bedre. Jeg tenker så lenge du vet at jeg ville gjort alt jeg kunne for at du skulle hatt det bedre så er jo det bra
Er det vanskelig for deg å hjelpe meg når jeg har en episode?
Av og til ja, men det er fordi noen ganger så er du så fast bestemt på at livet er dritt å ting ordner seg ikke å da er det vanskeligere å få deg til å tenke annerledes. Men du er flink og klarer som oftest å komme deg ut av det❤️
Hva skulle du ønske jeg visste om meg selv?
Jeg vil at du skal vite dette uten at noen må påminne deg om det. Du er BRA nok, mer enn bra nok! Du er sterk og du står for hva du mener. Skulle ønske du kunne se deg slik jeg ser deg. Du er en helt fantastisk jente og jeg er heldig som har deg som min bestevenninne. Du er fabulous 💫
Om det trengs, er jeg der til hjelp for deg?
Ja, du er det uansett om du ikke sier noe. Fordi jeg vet at vi begge sliter å jeg vet hvordan det er å prøve å hjelpe andre når du selv har det drit. Men du har også prøvd når du selv har det jævlig. Så du hjelper meg alltid uansett.
Hvordan takler du egentlig diagnosene mine?
Jeg takler de, og respekterer at det er faktisk bare sånn det er å det burde egt alle respektere å godta. For å være ærlig er det også irriterende fordi du fortjener mye bedre, du er altfor god til å ha så mye drit å gå igjennom så ofte som du gjør. Men det eneste jeg kan gjøre med det er å være der å minne deg på at diagnosene dine er ikke deg som person, det er bare en bitteliten del av deg❤️
Klem, Birthe Sienna